Et langdikt til Grønland!
I forbindelse med Donald Trumps siste uttalelser om Grønland, kom jeg på at jeg hadde lest denne diktboka som kom ut i 2020. Dette er et langdikt til Grønland om engstelsen rundt klimaforandringene og redselen for at øya skal forsvinne. Det er et forsøk på en samtale mellom et menneske og verdens største øy gjennom et eller flere brev. Det er en lettlest bok om livet, naturen, kjærlighet og døden. Ved å lese denne boka på nytt nå, tolker jeg den litt annerledes enn første gang jeg leste den. «Verden gråter med deg hvis du forsvinner, jeg vet ikke om jeg kan godta det […]».
Elisabeth Haugli Tvedalen
Andebu bibliotek
Om boken
Grønlandsisen smelter. Vi har sett bildene, lest artiklene og hørt forskerne legge ut om konsekvensene. Vi vet alle hvorfor det skjer, men i Ida Frischs bok Kjære Grønland er det ikke snakk om togradersmål og strenge pekefingre, i stedet forsøker hovedpersonen å forstå den hvite øya. Hvor er den på vei? Hva forvandler den seg til? Ligger det en lettelse i det å bli en annen? Kan forholdet mellom havet og isen sammenliknes med kjærlighet? Kjære Grønland er et langdikt, en sørgesang, et brev, en ønsket samtale mellom et menneske og verdens største øy. Boken er også et åpent forsøk på å tenke vårt forhold til naturen på nytt, på et tidspunkt da det kanskje er aller mest nødvendig.