Fridtjof Nansen var en foregangsmann på mange felt, blant annet benyttet han flittig fotoapparatet på sine turer og var en meget habil tegner. Med på ekspedisjonene hans var både akvarellskrinet og tegneboka. Nansen ble etter hvert en god venn av maleren Erik Werenskiold, men ville ikke selv stille ut arbeidene sine: Han var vitenskapsmann, ikke kunstner, hevdet han. Etter Nansens død i 1930 laget Werenskiold og Axel Revold en minneutstilling i Kunstnerforbundet i Oslo. Sommeren 2011 presenterte Lillehammer kunstmuseum en utstilling av Nansens arbeider. Utstillingen danner grunnlaget for denne boken.
