Boken analyserer variasjonene i Stortingets makt, fra 1814 til i dag, i forhold til utøvende myndigheter, internasjonale organisasjoner og de mange særinteressene som etter hvert er trukket inn i utformingen av offentlig politikk. Nordby diskuterer i tillegg normative problemstillinger. Ut fra tanken om at statsstyret skal bygge på prinsippet om maktens deling, drøfter han hva slags beslutningsmyndighet Stortinget bør ha i forhold til regjering og forvaltning. Han vurderer dessuten om reformer som oppløsningsrett og innsettingsvedtak (investitur) er egnet til å sikre landet mer styringsdyktige regjeringer. Boken bygger på kunnskap fra statsrett (normer og regler), statsvitenskap (spissede begreper og teorier) og historie (kontekst og forløp). Med referanser og navne- og stikkordregister.
