I nesten 2 måneder bodde Arne Nævra sammen med en russisk forsker og filmkollega i en hytte på en utpost i russisk Arktis. Han hadde drømt om å komme til Wrangeløya i mange år, fordi han visste det var mange isbjørner der senhøstes, før isen kommer og frigjør dem fra flere ukers ufrivillig fangenskap på øya. Hans gamle kjenning, russeren Nikita Ovsyanikov, har en temmelig uvanlig omgang med disse bjørnene. Men å se og filme dette, og selv få verdens største rovdyr på to meters hold - uten å bære skarpe skytevåpen, er sterkt". I filmen skal vi også møte en liten isbjørnunge, som kommer til hytta. Den har mistet moren sin og blir mer og mer tillitsfull, eller rettere sagt sulten. Arne og Nikita får et dilemma. Skal de følge de uskrevne lovene som gjelder for omgang med isbjørn og ikke gi den mat? Da vil den ha små odds for å klare seg gjennom den kalde, mørke polarnatten, som nærmer seg for hver dag.
