Denne boken handler om Gunnar som er over 50 år og uteligger. Gata er hjemmet hans men han forteller det ikke til noen. Livet på gata er fylt av slit, vold, ensomhet, kulde og frykt. Mange av kameratene hans er avhengige av stoff og alkohol. Han bruker ikke heroin selv men biter seg fast i livet, han nekter å bukke under. Han sier selv: "På gata er det mange såkalt normale mennesker som har fått livet sitt snudd opp ned av noe."
