Denne brevromanen handler om Usbek og Rica, to persiske adelsmenn på reise iEuropa mellom 1711 og 1720. Boken er full av seriøse og morsomme refleksjoner over forhold og fenomener i samtidens Europa - spesielt i Frankrike. Her latterliggjøres kvinnene ved Ludvig 14's hoff, det raljeres over franske moter og over pavens rolle i Europa, men her er også alvorlige drøftelser av filosofike og politiske spørsmål. Et grunnleggende trekk i bokens mangfold er forfatterens tro på fornuften og hans motstand mot all overtro. Det er denne fornuftstroen som gjør Montesquieu til en av de sentrale skikkelser i opplysningstiden. Oversetteren Bernt Vestre har også skrevet etterord til denne utgaven.
