Bakgrunnen for denne boken var opplevelsen av det sosialfaglige feltet er sterkt styrt av en akademisk vinkling der mennesker forstås som kategorier og ikke som unike personer. I denne boken gjør forfatterne det motsatte. De viser hvordan poesi og litterære tekster er avgjørende kilder for å forstå hvordan omsorg eller mangel på omsorg erfares og forstås. Fortellinger fra forfatternes egne erfaringer viser hvordan dette har påvirket dem i barneår og preget dem resten av livet. Hvordan vi forstår omsorg, henger også sammen med tiden vi lever i, politikken som føres og vitenskapsforståelser, og det oppfordres til å innta et kritisk blikk på hvilke forståelser som legges til grunn i profesjonell omsorg. Omtalen er utarbeidet av BS.
