Boka prøver ikke å forklare hvorfor det finnes sosial og økonomisk skjevhet mellom kvinner og menn. Det den derimot gjør, er at den prøver å forstå et mannsideal som i følge boka fremdeles krever at mannen skal være sosialt og økonomisk dominerende. Dette til tross for at denne maskuliniteten er befolket av en generasjon menn som er vokst opp i et klima hvor likestilling har vært et overordnet tilstedeværende ideal. Det er forfatterens generasjon, og han ble født i 1975, i det internasjonale kvinneåret. Hvordan skapes og opprettholdes disse idealene? På arbeidsplassen eller i parforholdet, men også på sjekkemarkedet, klatretur og andre mer uformelle arenaer?
