Boken tar for seg enkelte norske prosaverk fra 1930-tallet og viser at flere norske forfattere enn tidligere antatt relaterer seg til den internasjonale modernismen. Bidragsyterne foretar punktnedslag i glemte deler av norsk prosa, samtidig som enkelte klassikere leses på ny, ut fra vår egen tids postmodernistiske forståelse. Sentralt i boken står den "u-norske" forfatteren Haakon Bugge Mahrt, som allerede i 1931 utgav boken "Modernisme"; videre er det kapitler om verk av Rolf Stenersen, Paul Gjesdahl, Emil Boyson, Gunnar Larsen, Ernst Orvil, Aksel Sandemose, Tarjei Vesaas og Nils Johan Rud. I et avrundet bidrag skriver Sarah J. Paulson mer prinsipielt om begrepene "modernisme" og "modernitet" i forhold til norsk litteratur. Boken er et velkomment supplement både for studenter og andre litterært interesserte, og gir et nytt perspektiv på litteraturhistorien fra perioden.
